Bymiljø og arkitektur

• Dagslys
• Attraktive arenaer og møtesteder

Dagslyskvaliteten i de relativt dype kontoretasjene forbedres med nye glassfelt i fasadene. Glassfeltene bidrar ogsa? til a? a?pne opp mot den flotte utsikten og mot omgivelsene pa? Helsfyr, og til a? løse opp det opprinnelige stiluttrykket og den strenge symmetrien i fasadene. Det opprinnelige inngangspartiet var et glassbygg i da?rlig stand, og var lite energieffektivt. Bygningen fa?r et nytt inngangsparti i forbindelse med ombyggingen og en egen takterrasse som na?s fra kantinen og konferanseavdelingen i andre etasje. Pa? den ma?ten styrkes ogsa? forholdet til omgivelsene og offentligheten. Det er ogsa? ledige lokaler til utleie pa? gateplan, som forha?pentligvis vil romme utadrettet virksomhet.

Klimagassutslipp

• Klimagassregnskap

Det er utført et klimagassregnskap for materialer, som viser oppna?dd resultat pa? 45,61% ift et
referansebygg. Den totale reduksjon av klimagassutslipp blir da beregnet til 54,4%.
Verktøyet som er benyttet er www.klimagassregnskap.no (versjon 4). Som referansebygg er det valgt byggtype ”Kontorbygg med kjeller”. Oppvarmet bruksareal (BRA) er pa? 16 422 m2.

Transport

• Kollektivtrafikk
• Utvikling av knutepunkter
• Tilrettelegging for syklister/fotgjengere

Plasseringen pa? Helsfyr er svært gunstig, med ba?de t-bane og busstasjon i umiddelbar nærhet. Grensesvingen 7 fa?r i tillegg godt tilrettelagte innendørs sykkeloppstillingsplasser med tilhørende fasiliteter for vask og vedlikehold, samt garderobeanlegg. Bygningen ligger ogsa? like ved Fyrstikktorget, som er et hyggelig byrom med variert servicetilbud.
Samtidig med rehabiliteringen av Grensesvingen 7 utbedres ogsa? adkomstforholdene for fotgjengere som krysser Grensesvingen. Trapp og rampe opp til Fyrstikktorget blir reetablert med en utforming som bedre passer til plassering av fotgjengerovergangen i Grensesvingen.

Energi

• Ekstra isolering
• Tett bygningskropp
• Arealeffektivitet
• Energieffektivitet
• Varmepumpe

Ved a? etablere desentraliserte ventilasjonsaggregater i hver etasje, reduseres
energibruken betraktelig. Samtidig frigjøres toppetasjen til kontorlokaler. Den nye toppetasjen gjenbruker den opprinnelige sta?lkonstruksjonen, men bygges opp pa? nytt, som en høyisolert og moderne bygningskropp. De øvrige ytterveggene fa?r 150 mm innvendig tilleggsisolering, og det settes opp ny diffusjonssperre for forbedret tetthet. Kuldebroene i prosjektet blir dels eliminert og dels forbedret. Det settes inn nye vinduer med færrest mulig sprosser og en U-verdi bedre enn 0,8 W/m2K. Dette gir forbedret dagslysinnslipp, i tillegg til a? minske varmetapet fra vinduene. Nye ventilasjonssystemer og teknisk utstyr for belysning vil i tillegg være energieffektiv og driftsøkonomisk. Glasspartiene vil ogsa? fa? automatiserte styringssystemer for solavskjerming, med brukerstyrt blendingskontroll.

Den primære energikilden i bygget er to reversible luft-til-vann varmepumper. Ved utetemperaturer ned mot cirka minus 13 grader Celsius vil byggets varmepumper ha?ndtere hele varmebehovet. Ved kaldere temperaturer brukes fjernvarme som spisslast. Sommertid vil varmepumpen snu prosessen og virke som en kjølemaskin for ventilasjonskursene.

Datarom og EF-rom (etasjefordeler) har egen kjølemaskin. Overskuddsvarmen fra kjølemaskinen skal utnyttes ved at den varmeveksles inn pa? varmepumpekursen og tappevannskursen. Romoppvarmingen tas primært av ventilasjonsanleggets tilluftsventiler. Nattestid vil ventilasjonsaggregatet ha mulighet til a? benytte omluft for a? opprettholde romtemperaturen.

Ventilasjonsanlegget er behovsstyrt. Dette gjør man ved a? benytte seg av et relativt nytt behovsstyringssystem utviklet av Lindinvent, med bruk av sa?kalte aktive tilluftsventiler. Bruk av lokal kjøling skal unnga?s ved at tilluftsventilene har kapasitet til a? øke luftmengden. Bygget kjøles altsa? med luft. Det vil ogsa? være mulighet for a? benytte seg av nattkjøling ved ekstra kjølebehov.

Ventilasjonsanlegget er videre utstyrt med roterende varmegjenvinner med temperaturvirkningsgrad > 80%. Da ventilasjonsanlegget er behovsstyrt er det ikke urimelig a? anta en samtidighet i bygget pa? rundt 0,7 som gir en resulterende SFP-faktor pa? ca. 1,25.

Materialer

• Slitesterke materialer
• Ombruk av bygningsmasse
• Gjenbruk av materialer

Den eksisterende bygningen er godt prosjektert og utført, med holdbare og robuste materialer i bærekonstruksjon og fasader. Teglfasadene bidrar ogsa? til a? knytte bygningen til de historiske byggene i omra?det, der tegl ga?r igjen som fasademateriale. Det a? beholde den eksisterende betongkonstruksjonen og brorparten av teglfasadene bidrar til store ressursbesparelser og reduserte klimagassutslipp i prosjektet. De opprinnelige trappekjernene beholdes ogsa? i prosjektet. Trappene er utført i Fauske-marmor, et solid materiale som ta?ler a? eldes. Hovedstrukturen i bygget beholdes sa? langt det er mulig, mens deler av bygget er utdatert etter nærmere 30 a?r i drift, og har behov for modernisering og utskifting av tekniske anlegg. Ombyggingen vil bidra til et mer tidsmessig og lettere arkitektonisk utrykk.

 
Last ned notatet (PDF – 0,2 MB)